Jobb igjen:))
Da var fire uker sommer og sol over for denne gang, tilbake til jobb, det er stille her i huset. Manglet både nett og telefon første dag etter ferien så starten var rolig, gikk tidlig hjem og fikk meg en fjelltur. I dag har IKT vært og fikset meg ei nødløsning for å få gjort litt arbeid, jobbet meg gjennom mailboksen og sortert innkommet post, takk for det:)) Litt av hvert som skal på plass de nærmeste ukene, ferdigstille fag og timefordeling, oversikt over skolestarten, tilsettinger, vi går ei spennende tid i møte, hva med streikefaren??

Skoleutvikling:)

Skoleutvikling på min skole, hva?

Jeg har hatt flere ideer for hva jeg vil arbeide med i mitt skoleutviklingsprosjekt, jeg har vurdert både oppfølging av NyGIV elever, tilpasset opplæring, dokumentasjon av iverksatte tiltak og klasseledelse som mulige temaer for mitt skoleutviklingsprosjekt. Etter å ha vurdert de ulike temaene har jeg kommet til at temaet for skoleutviklingsprosjektet mitt blir klasseledelse. Bakgrunnen er blant annet at jeg tenker at temaet klasseledelse vil være enklere å involvere flere i arbeidet. Skolen har og har hatt fokus på klasseledelse over tid. Vi skal benytte i aksjonslæringen i utviklingsprosjektet vårt og praktiske metoder som kan være aktuelle er skolevandring og kollegabasert veiledning. Jeg tenker at vi kan benytte oss av den kompetansen på klasseledelse vi har på skolen som foreleser for kollegiet sin tanker og kunnskaper rundt temaet. Etter denne introduksjonen starter prosessen hvor den enkelte reflekterer over egen praksis før alle deler sine refleksjoner i sin  gruppe og derfra driver prosessen videre gjennom erfaringsdeling, refleksjon, teorier  og forskning. Etter at gruppene har jobbet med sine innspill til fremtidige endringer deles gruppene med hverandre i fellesmøte. Vi ønsker at alles stemme skal komme frem og velger å dele arbeidet i individuell refleksjon, så dele refleksjoner i gruppe for så å presentere i fellesmøte, denne formen tror jeg kan bidra til at alles stemme høres.

Aksjonslæring er en lærings- og utviklingsprosess hvor refleksjon er en viktig del av prosessen. Målet med aksjonslæring er å skape varig endring, heve kvaliteten på arbeidet i skolen. Samtale, refleksjon, dele tanker og erfaringer, innsamling av data og analyse er sentralt i aksjonslæringen. Refleksjon over egen praksis, samarbeid og felles refleksjon kan bidra til å utvikle forståelse for endring og gjennom dette skape eierforhold til endringene og utviklingsprosessene som settes i verk. Aksjonslæring kan bidra til å finne mulige løsninger og tiltak for å utvikle organisasjonen og menneskene i organisasjon, bidra til å bli en lærende organisasjon. Aksjonslæring som metode er planlagt og systematisk med faste rutiner, planlegging, tiltak, observasjon av tiltak, analyse og tolkning av observasjon, refleksjon og dokumentasjon, dette mønsteret gjentar seg for å skape varig endring. Metoden er godt egnet for involvering og engasjement.

Gjennom denne prosessen håper jeg at vi som skole vil bli bedre på klasseledelse og få en mer enhetlig forståelse for klasseledelse og bli enige om hva vi på Breivang skal vektlegge i forhold til og rutiner for klasseledelse.

BenteJ

Kjennetegn ved bruk av IKT på min skole:)

                  

Breivang er en ny skole med et godt utbygget nettverk. Alle elevene har bærbar PC og alle lærerne har bærbare maskiner, enten PC eller Mac. Vi har gjennomført en analyse av vår antatte kompetanse og bruk av det digitale ved bruk av skolementor.no. Tre punkter peker seg ut fra undersøkelsen som vi ser vi som skole bør ha fokus på og arbeide videre med: Disse tre er:

”Elevene engasjeres til en viss grad, og kan til tider samarbeide godt med andre når de bruker IKT. Undervisningen preges imidlertid av en del forstyrrelser når IKT brukes.

 Noen lærere bygger på elevenes erfaringer med IKT når de skal bruke IKT i undervisningen, men de fleste elever blir ikke tilstrekkelig utfordret i arbeidet med IKT på skolen.

Det forekommer noe vurdering og registrering av elevenes grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy, men dette foregår uregelmessig og er ikke koordinert. Det er stor variasjon i lærernes praksis på dette området.”

Vi tenker resultatet av undersøkelsen bekrefter våre antagelser om at det er store forskjeller i kollegiet både i bruken av og kompetansen i forhold til digitale ferdigheter. Vi ser at noen av våre pedagoger har høy kompetanse og er forskende på digitale hjelpemidler og programmer som kan bidra til å inspirere og gi bedre læring for elevene.

I læreplanene fra K06 ble digitale ferdigheter lagt til som en av de grunnleggende ferdighetene i alle fag. Implementeringen av grunnleggende ferdigheter synes ikke å ha den ønskede effekten ennå, varierende fra faggruppe til faggruppe og person til person. I boka «Gjennomføring av utdanningsreformer i kunnskapssamfunnet» av Dale, Gilje og Lillejord vises det til forskning samlet inn av Engelsen, at det er stabilitet i lærernes undervisningspraksis på tvers og på tross av flere utdanningsreformer.

Som nevnt benytter noen av våre pedagoger avanserte digitale hjelpemidler. Sammensetning av programområder i skolen ser ut til å bidra til ulik praksis i forhold til bruk IKT, og utvikling av IKT kompetanse blant pedagogiske personalet. På vår skole finner vi blant annet programområdet medier og kommunikasjon som bruker IKT aktivt som verktøy i læreprosessen med ulike avanserte programmer. I tillegg opplever vi noen pedagoger som er spesielt interessert i å utvikle egen og elevenes kompetanse i fagene ved bruk av ulike programmer som: Pinterest, Polyvore, Murrl.ly, SketchUp, Photoshop, PicMonkey, Olioboard, AutodeskHomestyler, Googel Docs, Kahoot, ToDaysMeet, Popcornmaker, Djeeo.

Jeg ønsker å bruke eksempel på programområdet design og handverk, programområdet har stort fokus på digital kompetanse og bruker blant annet bruker OLS, en opplæringsplattform med digitaliserte lærebøker i et internasjonalt opplæringssystem i frisørfaget. Alle elevene tilgang til og bruker det i forberedelse til praktisk arbeide, repetisjon og kvalitetssikring av egen kompetanse. Systemet inneholder både film, stillbilder, tekst, tegninger og kontrolloppgaver etter hvert arbeid. Det meste av innholdet på plattformen er på engelsk, noe som også er med på å bidra til å utvikle språkkunnskapene hos elevene i tillegg.  Det er også utviklet en læringsplattform i Norge, som har en didaktisk oppbygning, for læring, dokumentasjon og vurdering med tekst og bilder, fiff.no. Denne plattformen er tilpasset flere andre fag enn frisørfaget.

Høstens nettverkssamling på design og handverk var viet digital kompetanse hvor vi fikk forelesning av Arne Krokan, noe som inspirerte flere av pedagogene til videreutvikling av egen kompetanse. Flere av deltagerne ønsker å delta på et nettbasert kurs med Arne Krokan med  oppstartet vår -14 som kompetanseheving.

Skolen har utarbeidet en felles plan for opplæring av elever digitalt. Planen beskriver hvem som har ansvar for de ulike delene av opplæringen noe som medfører at pedagogene må tilegne seg digital kompetanse som de skal undervise i. Viser til de nevnte resultatene av analysen i skolementor at det er tid for evaluering av IKT planen, tid for å utvikle og bearbeide planen. Vi vil vurdere hvordan vi skal sette evaluering av elevenes digitale kompetanse i system for å kvalitetssikre opplæringen. I tillegg må vi samarbeide om metoder for bruk av IKT som ikke forstyrrer eller fører til uønsket uro.

Skolens IKT plan:

https://docs.google.com/document/d/1dfIb7XBcOlaCIwtKI5W5LcxxvCKPfaze0MUgrhs_380/edit?pli=1

Start:)))

Nå kommer vi i gang hele gruppe med blog, vi har fått faglig påfyll i forhold til TPO, et spennende tema:)))

Klar for blogg

Da har vi fått blogge oppgave til neste samling, spennede:)))

Prøver med på ny blogg:)

Her skal jeg blogge om rektorutdanningen:))