Skoleutvikling:)

Skoleutvikling på min skole, hva?

Jeg har hatt flere ideer for hva jeg vil arbeide med i mitt skoleutviklingsprosjekt, jeg har vurdert både oppfølging av NyGIV elever, tilpasset opplæring, dokumentasjon av iverksatte tiltak og klasseledelse som mulige temaer for mitt skoleutviklingsprosjekt. Etter å ha vurdert de ulike temaene har jeg kommet til at temaet for skoleutviklingsprosjektet mitt blir klasseledelse. Bakgrunnen er blant annet at jeg tenker at temaet klasseledelse vil være enklere å involvere flere i arbeidet. Skolen har og har hatt fokus på klasseledelse over tid. Vi skal benytte i aksjonslæringen i utviklingsprosjektet vårt og praktiske metoder som kan være aktuelle er skolevandring og kollegabasert veiledning. Jeg tenker at vi kan benytte oss av den kompetansen på klasseledelse vi har på skolen som foreleser for kollegiet sin tanker og kunnskaper rundt temaet. Etter denne introduksjonen starter prosessen hvor den enkelte reflekterer over egen praksis før alle deler sine refleksjoner i sin  gruppe og derfra driver prosessen videre gjennom erfaringsdeling, refleksjon, teorier  og forskning. Etter at gruppene har jobbet med sine innspill til fremtidige endringer deles gruppene med hverandre i fellesmøte. Vi ønsker at alles stemme skal komme frem og velger å dele arbeidet i individuell refleksjon, så dele refleksjoner i gruppe for så å presentere i fellesmøte, denne formen tror jeg kan bidra til at alles stemme høres.

Aksjonslæring er en lærings- og utviklingsprosess hvor refleksjon er en viktig del av prosessen. Målet med aksjonslæring er å skape varig endring, heve kvaliteten på arbeidet i skolen. Samtale, refleksjon, dele tanker og erfaringer, innsamling av data og analyse er sentralt i aksjonslæringen. Refleksjon over egen praksis, samarbeid og felles refleksjon kan bidra til å utvikle forståelse for endring og gjennom dette skape eierforhold til endringene og utviklingsprosessene som settes i verk. Aksjonslæring kan bidra til å finne mulige løsninger og tiltak for å utvikle organisasjonen og menneskene i organisasjon, bidra til å bli en lærende organisasjon. Aksjonslæring som metode er planlagt og systematisk med faste rutiner, planlegging, tiltak, observasjon av tiltak, analyse og tolkning av observasjon, refleksjon og dokumentasjon, dette mønsteret gjentar seg for å skape varig endring. Metoden er godt egnet for involvering og engasjement.

Gjennom denne prosessen håper jeg at vi som skole vil bli bedre på klasseledelse og få en mer enhetlig forståelse for klasseledelse og bli enige om hva vi på Breivang skal vektlegge i forhold til og rutiner for klasseledelse.

BenteJ